lørdag, februar 21, 2009

Å regulere-regulerer- regulerte- har regulert..

Nå lurer du sikkert fælt på hvorfor jeg velger å bøye et verb som tittel. Ta det med ro, dette innlegget skal ikke handle om verb eller annen form for norsk gramatikk, den delen tror jeg at jeg har gjort meg ferdig med. En anne ting jeg IKKE er ferdig med er nemlig regulering, tittelen viser egentlig stadier som jeg har vært innom og skal innom. Per dags dato har jeg fått regulering, eller streng på tennene i overkjeven. I min barndom ble jeg offer for feilbehandling, eller kanskje bare en elendig kjeveortoped som mener selv at det er MIN feil at tennene mine har sklidd en del tilbake. For ti år siden var jeg lykkelig glad over å ha fått av regulering av etter 3 års helvete med blant annet et stort forbruk av voks p.g.a av blemmer på slimhinnen i munnen. Jeg var sikker på at nå var endelig mine tenner(som var ganske så skjeve) blitt beine. Men det gikk ikke lang tid før den ene fortannen begynte å vri seg tilbake på plass. Etter flere år med irritasjon over en mer og mer skjevere tann bestemte jeg meg i høst for å prøve å få fikset dette når jeg hadde muligheten og fikk det ganske så mye rimeligere. Jeg hadde et stort håp og ønske om at dette kunne fikses med en plate, men det kunne det ikke. Eneste mulighet var regulering, uten å tenke så mye på det sa jeg at jeg ville gjøre det. Jeg hoppet i det, men nå i den siste uken og dagene før den skulle på hadde jeg lyst å trekke meg, ville ikke, gruet meg, og det ble ikke bedre når den først kom på etter 1, 5 timers slit med å få den på plass. Jeg hadde lyst å synke i jorden, tenk at i en alder av 23 år, skulle jeg gjennomgå dette igjen! Kjeften full av metall. Det ble en del tårer, men har bare opplevd motiverende råd og støtte, så nå har jeg begynt å godta at jeg bare må bite tennene hardt sammen, og tenke på at når den tas av så vil tennene mine forhåpentligvis bli slik jeg alltid har ønsket, til tross for litt smerte og et par krokkodilletårer. Som Timbuktu synger: " Det löser seg, det gjør det alltid", og det gjør det jo, tar bare litt tid.

Men nok om det. Forrige helg hadde jeg en veldig fin Valentine's day, selv om det ikke var noen feiring. Var på Byrknes hos Svigerfar, der dro jeg og Hans-Martin ut på skogstur med stormkjøkken, slo oss til ved et vann med masse is og snø, men ikke nok is til at det var trygt å gå på den. Eg laget et kongebål, om eg får si det sjøl ;) .. Hans-Martin laget mat, potetstapp, pølser og stekte poteter, men han glemte bestikk, så vi måtte bruke bark som skje/gaffel, og det gikk rimelig greit.. er man på tur så er man på tur!

Nå ser jeg egentlig bare frem til vårlig vær, sommer og sol! Er lei av vinterværet nå. Har fått min dose med aking og gøy. Teller ned dager til sydenturen, 14 dager til Albena, Bulgaria! Det blir bra tror jeg.

Slankekrigen går det tregt med, men jeg har fått ned, og ikke opp.. men så er jo denne reguleringen en liten slankekur i seg selv ;) klarer ikke spise så
mye når tennene er så ømme! Men det er uansett 3 uker igjen, og jeg gir meg ikke før det er slutt!

God helg folkens :) t.

1 kommentar:

Lise Turøy sa...

TINA!! Ikke fortvil! I usa er det MANGE folk som har regulering når de er langt oppi årene, så du er ikke alene :) Og jeg vet det gjør vondt, men jeg er sikker på at tiden kommer til å fly, og så er strengen av :)

Hørtes ut som en veldig koselig og romantisk Valentines Day! Akkurat slik den skal være! Med en du er glad i!

Jeg skal heie på deg de neste 3 ukene! Stor klem fra Lise